Himmelspretten!

Spratt opp til Mo I Rana onsdag, for å hilse på slekt og venner.Turen opp dit, i bil, gikk SUUPERT! Måtte opp ett par ganger for å få pupp, men så bar det rett i sovinga igjen, fatastisk deilig å sove i bil da dere!!

På Mo sto de nærmest i kø for å treffe meg!! Mormor & Morfar, Tante Mariell, Onkel John Anders & Niclas, Oldemor & Oldefar, og MANGE andre slektninger.. Og jeg sjarmerte dem selvfølgelig alle i senk!

Niclas og jeg fant tonen fort, og stooor koste oss skikkelig sammen, selv om jeg skjønte at han syntes jeg stal vell mye oppmerksomhet.. Men var nok samtidig litt deilig for han å slippe alt maset fra "fansen", for noen dager..
Søndag vender jeg (den tette) nesen hjemmover igjen, etter ei fin langhelg oppe i nord..
Men slapp av folkens, jeg tar meg en tur snart igjen jeg!!

Hipp Hurra for 17. Mai!!!

Kvelden før nasjonaldagen reiste vi ut i Orkdalen, til Farmor & Farfar. Da vi skulle være her ute å feire selveste dagen. Åååh som jeg gledet meg.. Har hørt så mye om den fantastiske dagen, hvor man får spise så mye IS som man bare klarer!!! Helt fantastisk, tenkte nå jeg da.. Men neida.. mamma & pappa er litt kjiiipe de.. Fikk ikke EN is engang!! (Men helt ærlig.. Hadde egentlig ikke no særlig lyst på heller.. Er vell ingenting i verden som er så nydelig godt som pupp!?!)

Dedd i daden

Det ed ikke då gdeid å væde dedd i daden... Då had jeg værd sjug i doed dager. Jeg had enda igge lærd meg å pusde gjeddom budden, så det byd på pdoblebed. Håbed jeg kad bli bra igjedd til den stode dagen i modgen. HIBB HUDDA

Morn, morn, morn - jeg heter Henrik!

...morn, morn, morn - Hva heter du!

Endelig klarte mamma og pappa å bli enige om navn. Og jeg er ganske så stolt! Det var Henrik jeg ville hete selv også. Prøvde å si i fra om det, men det så stygt ut en periode. Jeg har litt å leve opp til da. Men om noen år vil nok folk nevne Wergeland, Ibsen og Solem i samme setning. Bare hør her:

Roser er røde
Fioeler er blå
Med morsmelk som føde
skal jeg snart lære å gå

Min første ferie

På lørdag følte jeg meg ganske så slapp og sliten. Både jeg og de på sykehuset mente jeg burde ta meg en ferie og få litt sol på kroppen. Jeg og mamma var heldig og fikk et rom på Barselavdelinga mens pappa sendte vi på bursdagsfeiring. Jeg fikk ligge nesten et døgn i solarium og kjente at energien kom tilbake.
Men likevel går meg med en følelse av å ha blitt lurt... Etter det jeg har fått med meg til nå, skal man bli brunere (eller rødere) av å sole seg. Men jeg ble blekere! Jeg var ganske så skuffa da jeg så meg selv i speilet etterpå. Jeg som var så rød-gul og fin. Men formen er fin jeg har en hel sommer på å få tilbake fargen min.

Tante Eldbjørg og meg!

Vårt 1.møte.. Det var sååå kos!

Hjemme!

Jeg tror faktisk jeg har kommet til plassen som alle kaller hjemme nå. Men jeg er litt forvirra. Alle snakker jo om denne plassen. Men så langt har jeg ikke sett så mange her. Det er stort sett bare mamma og pappa å se. Men jeg liker meg veldig godt her. Rolig og trygt. Jeg er heller ikke så kravstor enda. Pupp, kos og søvn er oppskrifta til et lykkelig liv hjemme. Ser ikke noen særlig grunn til å klage og bruke stemmen min. Det kommer nok dager jeg kan takke meg selv for å ha spart opp noen skriketimer.

På flyttefot allerede

Jeg begynner å bli husvarm her på rommet på barselavdelingen. Her har jeg alt jeg trenger. Pupp, kos, seng og flinke hender til å dulle og stelle meg. Av og til kommer det noen innom og stikker meg.... Jeg synes det er ganske så unødvendig. De sier jo at jeg må spise for å bli stor, men hva hjelper vel det hvis de skal tappe av meg flere prøveglass om dagen. Så jeg vurderer å pakke bamsene mine og bare gå ut døra. Men det ser ut som at pappa har tenkt det samme. Alt er pakket i bager nå. Får håpe vi skal dra snart. Se der ja... Nå er det avmarsj.

Finnes det virkelig så mange navn?

Nå må jeg ærlig innrømme at jeg er litt matt. Jeg ligger her i mellom mamma og pappa som en slags meklingsmann. Jeg tror jeg begynner å skjønne spillet her nå; Mamma og pappa har valgt noen navn hver og det er om å gjøre å ikke like de som blir kasta ut i lufta. Jeg prøver å fortelle dem hva JEG vil hete, men de hører ikke på meg. Jeg sier jeg vil hete Woææææææ. Men jeg skjønner at det ble forkastet ganske så kontant. Kanskje Bamse? Neeeei, det blir litt for likt pappa. Hmmm... Pupp kanskje? Neeeei, tenk når jeg blir stor gutt da. Det blir litt flaut.
Men jeg hører mange fine navn også da; Emil, Håkon, Sondre, Sander, Henrik, Kristoffer, Mathias, Oskar, Sebastian, Tobias, Kasper, Jesper, Jonathan, Markus, Lukas og Isak.
Tror mamma og pappa trenger litt hjelp her. De hadde sikkert satt pris på om noen kan skrive en kommentar på hva de synes.

Dagen derpå

Puhhh... Da kan jeg endelig få strekt litt på kroppen og rope HEI VERDEN på ordentlig. Det var ei skikkelig kule i går gitt. Den tok på. Men bursdager skal jo feires med stor ståhei. Jeg må vel innrømme at det ble litt vel mye fostervann i går. Men trikset er å ha en stor pupp innen rekkevidde dagen derpå. Nå ligger jeg og slapper av på magen til mamma. Får se om det er noe på TV'en etterhvert som ikke krever for mye konsentrasjon. Kanskje på sin plass med en liten dupp også. Må jo være i form til farmor og farfar kommer på etterlag i dag.
Jeg fant forresten ut at jeg er en gutt. I allefall sier mamma og pappa lillegutt til meg. Lurer litt på om det er navnet mitt, men det kan jo hende at de finner på noe annet. Kanskje greit å hete det nå, men jeg ser for meg at det kan bli litt flaut senere i livet. Litt lite barskt på en måte. Og jeg føler meg ganske så barsk. PUPP! Der var den. Vi snakkes