Hjemme!

Jeg tror faktisk jeg har kommet til plassen som alle kaller hjemme nå. Men jeg er litt forvirra. Alle snakker jo om denne plassen. Men så langt har jeg ikke sett så mange her. Det er stort sett bare mamma og pappa å se. Men jeg liker meg veldig godt her. Rolig og trygt. Jeg er heller ikke så kravstor enda. Pupp, kos og søvn er oppskrifta til et lykkelig liv hjemme. Ser ikke noen særlig grunn til å klage og bruke stemmen min. Det kommer nok dager jeg kan takke meg selv for å ha spart opp noen skriketimer.